welcome to my world liksom

Tenkte det var på tide med en liten oppdatering om mitt liv til alle dere ihuga blogglesere som kaster dere over bloggen vår som noen sultne gribber flere ganger til dagen (ja, det begynner faktisk å bli litt plagsomt). I dag hadde jeg studiedag på grunn av heldagsprøven i politikk jeg skal ha i morgen. Fest! Gleder meg så syykt til den!

Uansett, Kristin stakk innom etter skolen for å slå av en prat. Hun smalt sammen et gourmetmåltid bestående av brød, majones, jubelsalami og sylteagurker. Skulle bare vært toppet med noen kapers så kunne hun sikkert ha vunnet 4 stjerners middag. I tillegg til å misbruke den gode jubelsalamien på denne måten greide hun å miste tuben med Mills majones i gulvet slik at korken knuste! Skandaløst.

Ellers kan jeg ikke si at jeg har hatt en veldig produktiv dag, men jeg gleder meg til i morgen for da kommer Søskenbarnet mitt og så skal hun, Kristin og jeg ut på rølp.

Legger ved et bilde av meg og Kristin i våre beste dager (utseendemessig):


mvh. Ragnhild

Kristin skriver om sport hun aldri har spilt: Squash

Jeg har tatt en nærmere titt på den interessante sporten squash. Først litt om regler og spill, for dere som ikke har spilt squash før.

I squash spiller tre mot hverandre. To spillere, og en vegg. Det er om å gjøre å skyte ballen så hardt en bare kan mot veggen med en såkalt rakett, og deretter treffe motspillerens ansikt, noe som vil gi 100 poeng. Mage og bryst gir 70 poeng, mens lår og øvre del av legg bare vil gi 30 poeng.

Kommer det merker i veggen, ja da er det dumt for deg, det betyr nemlig to straffepoeng. Merkene blir talt etter hver kamp, og profesjonelle squash spillere vil bare ha rundt 50 straffepoeng. Den profesjonelle squashspilleren Lars Henrik S. Quash fra Honolulu har verdensrekorden med bare 30 straffepoeng.

Squash er en nydelig sport å se på. Det hele kan minne om en vakker vals. Følelsene blir satt i sving når en spiller squash. Sporten krever svette, latter og ikke minst tårer. For spillerene er sporten svært krevende. For å spille må en ha en masterminds hjerne, antilopens smidighet og gepardens hurtighet. Det er vanlig å skrike når en spiller squash. Dette er for å skremme motstanderen.

Squash har vært en kjent og populær sport på Honolulu i lang tid. I de seneste årene har en faktisk gått så langt som å kalle det øyas nasjonalsport, på samme måte som stavsprang er Norges nasjonalsport. Lars Henrik er en profilert idrettsttsmann i hele Honolulu, og deler av Antarktis, og barten hans er beundret av menn rundt om i hele verden.

Lars Henrik har også komt med diettips til squashspillere med diabetes. Han har nemlig søliaki selv. Hemmeligheten er å spise mye squash. Ikke agurk, da får du så vondt i magen. Tipsene vil snart komme ut i bokform, og vil først og fremst lanseres i Antarktis. Boken vil hete Lars Henrik koker...SQUASH!


Lars Henrik flexer musklene på Honolulu.

Squash er en sport jeg vil anbefale mennesker fra 18-41 år. Sporten er et tankespill som utvikler hjernen og ikke minst bicepsen.


Karakter: 6


Mvh Kristin

Hallo på dos

Hallo!

Først vil jeg takke Ragnhild for den flotte presentasjonen! (Ja, jeg har rødt hår, ja, jeg har fregner. Men jeg bruker ikke sånne briller, bare så det er sagt.)
Og takk for at hun ville ha meg med i bloggen sin. Det setter jeg veldig pris på. Jeg gleder meg til samarbeidet vi skal ha, og jeg ser nå på oss som et team, som kanskje av og til skal ha telefonmøter eller gå ut å spise sammen hvor vi snakker business.

Jeg skal prøve (og jeg kan nesten love) at jeg vil benytte denne blog-anledningen jeg nå har fått til å spre min kunnskap, mitt humør og min varme til de tusen hjem.

I morgen kommer min blogdebut, hvis en ser vekk ifra dette innlegget. Litt usikker på hva det skal handle om, men jeg velger å fortsette i Ragnhild sin ånd, og skriver mest sannsynlig om noe jeg ikke kan så sinnsykt mye om. Muligens sport. Mer sier jeg ikke.

Mvh Kristin

Ragnhild anmelder filmer hun ikke har sett: Avatar

Denne filmen handler om en mann som sitter i rullestol. Han er lam fra livet og ned og synes at dette er ganske leit. Derfor tar han sjangsen når en mann tilbyr han å reise til en annen planet der de gir han en ny kropp - en avatar. Grunnen til at menneskene vil reise til planeten er at det finnes en type stein der som er utrolig dyrebar.
Men altså; hovedpersonens personlighet og hjerne blir overført til den nye kroppen som er blå, kjempehøy, har hale (?) og sammentrykt nese. Etterpå løper han rundt i jungelen og slåss masse. Men han støter selvfølgelig på problemer. En pen avatarjente sier at han må reise hjem fordi han bare ødelegger (enser jeg litt PMS her?). Fordi han er så heltemodig, og fordi han synes det er så kult å kunne hoppe og springe hele tiden blir han. Filmen ender med at hovedpersonen redder avatarene fra de onde og blir sammen med avatarjenta.

For å være ærlig er ikke dette helt min type film. Den er værken realistisk eller morsom. Jeg synes godt at han som spiller broren til Phoebe i Friends kunne hatt en større rolle - helst som hovedpersonen - pluss at jeg synes at han kunne hatt flere vittige kommentarer. Spesialeffektene var derimot veldig imponerende, selv om det var litt for mange eksplosjoner for min smak. Dette er en film du ser dersom du liker blå romvesener med perfekte idealkropper som slåss og skyter hele tiden.

Terningkast: svak 4er

Introducing: Gingerkrezz

Da var påskeferien nesten over for meg og jeg manner meg opp til heldagsprøve i norsk i morgen ved å se Hjernevask på tv. Men ikke la skolen legge en demper på humøret, for jeg har en klekkelig god nyhet. Min rødhårede, fregnete venn gjennom 11 år, selveste Kristin aka Gingerkrezz vil fra nå av bli et fast innslag i denne bloggen.

Gammelt blinkskudd av Kristin og meg

Fra nå av kan dere vente dere en blogg spekket av godbiter, ikke et tema skal være udiskutert når vi er ferdig. Dessuten skal vi prøve å få inn noen faste spalter etterhvert, som forhåpentligvis vil være som rosmarinen til lammelåret (bloggen er lammelåret...ok, dårlig metafor).
Først ut er spalten "Ragnhild anmelder filmer hun ikke har sett", men vurderer å utvide den til å gjelde TV-programmer også. Hva synes dere? Uansett, det kommer i løpet av uken, så det er bare å holde seg fast.


Enda et bilde av denne knakanes kjekke jenta. Hun bruker briller på ordentlig altså...neida...joda.

Ø bø

Morgentrynet har laget seg smoothie av tropisk frukt, dessuten spiste jeg knekkebrød og kokt egg til frokost - sunt og bedre liv ftw. Jeg greide å glemme både mobillader og toalettveske på hytta, så jeg kommer til å være au naturel de neste dagene, pytt pytt.

Heimat

Jaja, da var jeg hjemme igjen. Jeg satt faktisk å skrev et blogginnlegg på ferja - ja, de har internett der, men det skulle egentlig bare mangle ettersom et lite pappbeger med kaffi kostet meg 24 kroner, rip off! - men før jeg hadde rukket å skrive mer en tre linjer måtte jeg pakke sammen macen og komme meg ned i bussen igjen.

På bussen så jeg en film som heter Eagle vs. Shark, den var mye søtere enn navnet tilsier. Filmen er fra New Zealand og handler om to raringer (Lily og Jarrod) som blir kjærester. De snakker med morsom og fin New Zealand akksent. Ikke bare var filmen rar og søt, men den forsterket også mitt inntrykk av at New Zealand er et land som har alt; fjell, sjø, frodige skoger og enger. Det er som et land som bare har tatt mange fine ting fra hele verden og blandet dem samen i en salatbolle med litt olivenolje. Nam.

Ellers har jeg toppet meg selv i dag. Etter å ha funnet sjokolade i bhen i dag tidlig (det må vel være det ultimate tegn på en god påskeferie), konstaterte jeg at det var på tide å ende feriens fråtsetilstander og starte et sunt og bedre liv - i morgen altså. For å runde av det hele har jeg spist to Freia påskeegg og en hel sjokoladeappelsin i dag. Igjen, nam, men akkurat nå har jeg bare lyst på brokkoli.

Sjekk ut traileren til Eagle vs. Shark, og til slutt må jeg si at dravle, til tross for et utrolig appetittvekkende utseende og en tiltalende konsistens smakte det litt ekkelt.