Det er et KJEMPEPROBLEM

I dag skal det skrives om problemer og ting jeg misliker i hverdagen. Noen av dere kjenner kanskje igjen disse kjempeproblemene, mens andre ikke gjør det. Hey ho here we go:

1. Stygg pannelugg
Dette er virkelig et KJEMPEPROBLEM jeg sliter med i hverdagen. Det er ganske teit å se seg i speilet i løpet av skoledagen og oppdage at panneluggen har breiet seg over pannen din som en ekkel snegle.
Apropos snegle så hadde jeg en drøm her forleden natt om at jeg bodde med en indianerfamilie i den meksikanske jungelen. De var kjempekoselige, men det var dessverre litt vanskelig å få tak i kjøtt der de bodde, så når moren i familien kom med middagen var kjøttet erstattet med sånne svarte og brune snegler som var delt i mange små biter (sånn at det var umulig å pittle dem ut av maten).
Bare en liten digresjon der.


Keira Knightley fronter sin nye stygge pannelugg på en eller annen prisutdeling.

2. Når folk sier "båndspagetti" i stede for tagliatelle.
Av en eller annen grunn synes jeg det er harry når folk sier båndspagetti. Det er likevel ikke så harry som biffsnadder. Når jeg hører ordet biffsnadder så ser jeg for meg en dinosaur som knurrer (snadrer) med åpen munn, han har lyst på kjøtt og bearnaise saus. Egentlig så er ikke dette et stort problem i livet mitt, jeg må innrømme det.



rawr.

Din aller beste venn,
Ragnhild

Hej hej hallå

Dette er det første bilde jeg tok med kameraet mitt. Mmm, føtter. Jeg har påtatt meg utfordringen å gå barbeint i 48 timer, er nå inne i min attende time. Alt man gjør i russetiden. Jeg fikk gjort en god del knuter i går sammen med en jentegjeng, blant annet har jeg drukket 1 l. alkoholholdig drikke med to tamponger i munnen, spist tre kinderegg og satt sammen lekene på 5 min, en pakke med hubba bubba i munnen i 10 min, bestilt en happy meal uten å uttale vokalene i drive thruen på McDonald's sittende i en handlevogn (to knuter), badet før 23. april og shottet hver gang Postman Pat bomgirer.


Infomøte før knuteforsøket


Den værste knuten jeg har tatt til nå.

Jeg lovet jo bilder fra moteshowet, men siden jeg hentet kameraet mitt etter jobb fikk jeg ikke tatt noen. Så da legger jeg min lit i at Kristin gjør det. Ellers fant jeg ut etter moteshowet at det var en journalist til stede. Hjelpes tenkte jeg. Sjekk ut her: Stavanger Aftenblad. Jeg var tydeligvis ikke fotogen nok for Stavanger Aftenblad, pytt pytt.

Kjærlig hilsen din gode venn,
Ragnhild

Æg elske kåntrymusikk

I går utførte jeg årets første bad. Jeg er egentlig ikke typen til å ta en slik utfordring, men hva gjør man ikke i russetida? Det var like kaldt som forventet egentlig, men nok om det. Rett etter badingen bar det til Vitenfabrikken der jeg jobber. På lørdag skal det være en historisk motevisning der, med klær fra 50-, 60- og 70-tallet og Kristin og jeg skal være mannekenger (skrekk og gru). Håper på å få lagt inn noen bilder av oss ikledd de lekkre kreasjonene.
Nå tror du sikkert at jeg er en av dem som lover men ikke leverer, men der tar du grådig feil. Jeg fikk nemlig nettopp en e-mail om at kameraet mitt har blitt sendt!

What a beauty.

Men tilbake til virkeligheten. Når jeg vandret gatelangs hjem kom jeg over et høyst urovekkende syn. Eller rettere sagt, først hørte jeg country musikk, deretter kom jeg rundt hjørnet, og hvem står der? Det skal jeg si deg. Jæren Kåntry Klubb. Hvis Jæren hadde fått i oppgave å samle alle harrytaktene sine (de er mest konsentrert rundt Bryne tror jeg) inn i en konsentrert form, ville denne gjengen vært resultatet. Her snakker vi førti år gamle cowboyhatteksentriske, linedancedansende menn og damer iført trange dongeribukser. Det er nesten så jeg får en tåre i øyekroken, endelig har Jæren vist seg selv i all sin prakt.


sexy.

I dag er det foresten russedåp og kick off kro i Kongeparken, det blir stas. Jeg og Kristin har blitt tildelt russenavnene Gingerkrezz og Rainchild, og endelig kan vi få trø ut av skapet som stolte rødrusser. Blir spennende å se hvordan former er i morgen på moteshowet. Vi må være på jobb 09.15.

Ærbødigst,
Ragnhild

Ting som irriterer: Plystring i offentligheten

Hallo folkens!

Jeg har bestemt meg for å starte en ny spalte. Dette vil bli en spalte jeg skriver, og vil handle om ting som irriterer i hverdagen. Eller, ihvertfall ting som irriterer meg i hverdagen.

Noe av det som irriterer meg mest er mennesker som åpenlyst går og plystrer i offentligheten.

Det er en bussjåfør hvor jeg bor, som har plystret hver gang jeg har sittet på bussen. Plystringen hans er av type skarp, som vil si at plystringen trenger seg gjennom alt. Det er nesten sånn at jeg har vurdert å begynne å høre på Iron Maiden på full spiker når jeg kjører buss, men dette vil være å skyte meg selv i leggen. For høy musikk på buss vil sannsynligvis bli et kommende innlegg i denne spalten. Tilbake til bussjåføren så er han av den typen som skriker i stedet for å snakke. Jeg tror at han prøver å skjule dette med å plystre når han ikke skriker. Dette for at andre mennesker skal tro han er en blid og trivelig mann. Lykke til bussjåfør. Jeg har ofte fantasert om å slå han i ansiktet.

Jeg tror en av hovedgrunnene til at mennesker plystrer høyt, er av akkurat samme grunn som bussjåførens grunn, nettopp det å fremstå som glade og vellykka mennesker. De er av den typen som vil vise at de er glade. Så glade at de er nødt for å plystre høyt og skingrende. Et smil er ikke nok. Plystringen bruker de for å spre sin glede fordi de har for mye selv. De har det så bra at de vil redde de som ikke plystrer og som ikke viser sin glede. Her kan en trekke en parallell fra de plystrende til de kristne. Hvem som har blitt inspirert av hvem er en annen ting.

En annen viktig årsak til at folk plystrer i offentlighet tror jeg er fordi de vil vise at de er så musikalske at de bare må la musikken slippe ut. De kan ikke holde den inni seg lenger. Dette minner om de som må tromme på alt de kommer over, bare fordi de spiller trommer. (Også veldig irriterende). Jeg vil våge å gå så langt som å påstå at 99,9% av de som plystrer i offentligheten ikke har et snev av musikalitet.

Jeg har ofte sagt til faren min at han bare får lov til å plystre hvis han kan melodien. Far plystrer derfor med andre ord, ikke særlig ofte. Jeg vil råde dere der ute til å si det samme til de rundt dere. Dette vil være med på å bekjempe et av de største problemene verden har å stri med i dag.



Ei plystrekjerring


For å oppsummere:

Plystring er IKKE koselig og det gjør ikke andre mennesker glade. Det irriterer. Jeg blir ihvertfall drita sur.

Husk: Smil smitter. Plystring smitter ikke.



Takk for meg.

Mvh Kristin

Mandag

Mandag.
Klokken er to minutt over hall ett i skrivende stund og dette har jeg gjort så langt i dag:
- sett xoxo Gossip Girl (nei, jeg er ikke en fan)
- drukket 100 000 000 liter kaffi
- spist 1 stk. knekkebrød med hvitost + 1 stk. brødskive med solbærsyltetøy
- skrevet bursdagsbrev til Jack
- malt på russebuksen min
- oppdatert spillelistene mine på Spotify

Ja, den observange leser vil notere seg at jeg ikke har vært på skole i dag. En av de veldig få gledene ved å gå på en skole dominert av realfagsfolk. Det er nemlig mattetentamen i dag, og siden så mange på skolen har matte slipper resten undervisning. Tjohoi! Synes nesten at jeg kan koste på meg et smilefjes: :)

Russebuksen min begynner å se smashing ut, og den er nesten klar til dåpen på fredag. Skal legge ut bilder av den så fort som mulig. Det kan ta litt tid ettersom jeg enda ikke har kjøpt kamera. Jeg må få gjort det snart, forstår ikke hva som stopper meg.

I dag skal jeg foresten på møte med jobben. Det blir jo festelig :)

xoxo Ragnhild

Ragnhild anmelder filmer hun har sett: Kick Ass

I dag vil jeg presentere dere for en film jeg nylig så på kino. Den heter Kick Ass og handler om en gutt som vil bli superhelt. Han er nesten som Peter Parker i Spiderman (brunt hår, briller), men i motsetning til Peter Parker som fikk superkrefter nærmest kastet etter seg uten å ha spurt om det oppsøker denne gutten - Dave - superhelttilværelsen selv. En annen elementær forskjell på de to er at Dave ikke er forelsket i en ginger (!!).

Dave kjøper seg våtdrakt på internett og gjør alt for å bli en vaskeekte crime-fighter*. Han roter seg opp i byens kokainliga men blir nærmest venn med kokainligabossens sønn, som er Fogel fra Superbad og gir seg ut for å være superhelten Red Mist. Denne filmen er eksplosiv og morsom, jeg vil anbefale den til alle som liker superhelter og filmer med Fogel i.

Til slutt gjenstår bare det ultimate spørsmål:
Hvem er tøffest/kjekkest?


Kick Ass?


Red Mist?


Takk for meg,
Ragnhild

*motkjemper av kriminalitet

En bra helg

Nå tenker jeg at dere lurte på hvor det ble av oss. Ta det med ro, jeg lever i beste velgående, jeg har bare ikke hatt tid til å skrive grunnet at jeg har hatt en superawesome helg. Jeg skal bruke visuelle virkemidler (fotografier) for å oppsumere hele seansen:


Kristin og macen min (tror de er BFFs)


Frokosten min på lørdag


Søskenbarnet mitt leker flittig husmor


Jeg leker også flittig husmor

Det må også nevnes at vi spionerte på han som spillte Helge Ombo på toget fredags kveld. Han så litt slafsete ut stakkar, kanskje all berømmelsen og pengene ble for mye for han. Uansett så er han en kjernekar i Mannen som elsket Yngve.



Helge <3

mvh. Ragnhild

welcome to my world liksom

Tenkte det var på tide med en liten oppdatering om mitt liv til alle dere ihuga blogglesere som kaster dere over bloggen vår som noen sultne gribber flere ganger til dagen (ja, det begynner faktisk å bli litt plagsomt). I dag hadde jeg studiedag på grunn av heldagsprøven i politikk jeg skal ha i morgen. Fest! Gleder meg så syykt til den!

Uansett, Kristin stakk innom etter skolen for å slå av en prat. Hun smalt sammen et gourmetmåltid bestående av brød, majones, jubelsalami og sylteagurker. Skulle bare vært toppet med noen kapers så kunne hun sikkert ha vunnet 4 stjerners middag. I tillegg til å misbruke den gode jubelsalamien på denne måten greide hun å miste tuben med Mills majones i gulvet slik at korken knuste! Skandaløst.

Ellers kan jeg ikke si at jeg har hatt en veldig produktiv dag, men jeg gleder meg til i morgen for da kommer Søskenbarnet mitt og så skal hun, Kristin og jeg ut på rølp.

Legger ved et bilde av meg og Kristin i våre beste dager (utseendemessig):


mvh. Ragnhild

Kristin skriver om sport hun aldri har spilt: Squash

Jeg har tatt en nærmere titt på den interessante sporten squash. Først litt om regler og spill, for dere som ikke har spilt squash før.

I squash spiller tre mot hverandre. To spillere, og en vegg. Det er om å gjøre å skyte ballen så hardt en bare kan mot veggen med en såkalt rakett, og deretter treffe motspillerens ansikt, noe som vil gi 100 poeng. Mage og bryst gir 70 poeng, mens lår og øvre del av legg bare vil gi 30 poeng.

Kommer det merker i veggen, ja da er det dumt for deg, det betyr nemlig to straffepoeng. Merkene blir talt etter hver kamp, og profesjonelle squash spillere vil bare ha rundt 50 straffepoeng. Den profesjonelle squashspilleren Lars Henrik S. Quash fra Honolulu har verdensrekorden med bare 30 straffepoeng.

Squash er en nydelig sport å se på. Det hele kan minne om en vakker vals. Følelsene blir satt i sving når en spiller squash. Sporten krever svette, latter og ikke minst tårer. For spillerene er sporten svært krevende. For å spille må en ha en masterminds hjerne, antilopens smidighet og gepardens hurtighet. Det er vanlig å skrike når en spiller squash. Dette er for å skremme motstanderen.

Squash har vært en kjent og populær sport på Honolulu i lang tid. I de seneste årene har en faktisk gått så langt som å kalle det øyas nasjonalsport, på samme måte som stavsprang er Norges nasjonalsport. Lars Henrik er en profilert idrettsttsmann i hele Honolulu, og deler av Antarktis, og barten hans er beundret av menn rundt om i hele verden.

Lars Henrik har også komt med diettips til squashspillere med diabetes. Han har nemlig søliaki selv. Hemmeligheten er å spise mye squash. Ikke agurk, da får du så vondt i magen. Tipsene vil snart komme ut i bokform, og vil først og fremst lanseres i Antarktis. Boken vil hete Lars Henrik koker...SQUASH!


Lars Henrik flexer musklene på Honolulu.

Squash er en sport jeg vil anbefale mennesker fra 18-41 år. Sporten er et tankespill som utvikler hjernen og ikke minst bicepsen.


Karakter: 6


Mvh Kristin

Hallo på dos

Hallo!

Først vil jeg takke Ragnhild for den flotte presentasjonen! (Ja, jeg har rødt hår, ja, jeg har fregner. Men jeg bruker ikke sånne briller, bare så det er sagt.)
Og takk for at hun ville ha meg med i bloggen sin. Det setter jeg veldig pris på. Jeg gleder meg til samarbeidet vi skal ha, og jeg ser nå på oss som et team, som kanskje av og til skal ha telefonmøter eller gå ut å spise sammen hvor vi snakker business.

Jeg skal prøve (og jeg kan nesten love) at jeg vil benytte denne blog-anledningen jeg nå har fått til å spre min kunnskap, mitt humør og min varme til de tusen hjem.

I morgen kommer min blogdebut, hvis en ser vekk ifra dette innlegget. Litt usikker på hva det skal handle om, men jeg velger å fortsette i Ragnhild sin ånd, og skriver mest sannsynlig om noe jeg ikke kan så sinnsykt mye om. Muligens sport. Mer sier jeg ikke.

Mvh Kristin

Ragnhild anmelder filmer hun ikke har sett: Avatar

Denne filmen handler om en mann som sitter i rullestol. Han er lam fra livet og ned og synes at dette er ganske leit. Derfor tar han sjangsen når en mann tilbyr han å reise til en annen planet der de gir han en ny kropp - en avatar. Grunnen til at menneskene vil reise til planeten er at det finnes en type stein der som er utrolig dyrebar.
Men altså; hovedpersonens personlighet og hjerne blir overført til den nye kroppen som er blå, kjempehøy, har hale (?) og sammentrykt nese. Etterpå løper han rundt i jungelen og slåss masse. Men han støter selvfølgelig på problemer. En pen avatarjente sier at han må reise hjem fordi han bare ødelegger (enser jeg litt PMS her?). Fordi han er så heltemodig, og fordi han synes det er så kult å kunne hoppe og springe hele tiden blir han. Filmen ender med at hovedpersonen redder avatarene fra de onde og blir sammen med avatarjenta.

For å være ærlig er ikke dette helt min type film. Den er værken realistisk eller morsom. Jeg synes godt at han som spiller broren til Phoebe i Friends kunne hatt en større rolle - helst som hovedpersonen - pluss at jeg synes at han kunne hatt flere vittige kommentarer. Spesialeffektene var derimot veldig imponerende, selv om det var litt for mange eksplosjoner for min smak. Dette er en film du ser dersom du liker blå romvesener med perfekte idealkropper som slåss og skyter hele tiden.

Terningkast: svak 4er

Introducing: Gingerkrezz

Da var påskeferien nesten over for meg og jeg manner meg opp til heldagsprøve i norsk i morgen ved å se Hjernevask på tv. Men ikke la skolen legge en demper på humøret, for jeg har en klekkelig god nyhet. Min rødhårede, fregnete venn gjennom 11 år, selveste Kristin aka Gingerkrezz vil fra nå av bli et fast innslag i denne bloggen.

Gammelt blinkskudd av Kristin og meg

Fra nå av kan dere vente dere en blogg spekket av godbiter, ikke et tema skal være udiskutert når vi er ferdig. Dessuten skal vi prøve å få inn noen faste spalter etterhvert, som forhåpentligvis vil være som rosmarinen til lammelåret (bloggen er lammelåret...ok, dårlig metafor).
Først ut er spalten "Ragnhild anmelder filmer hun ikke har sett", men vurderer å utvide den til å gjelde TV-programmer også. Hva synes dere? Uansett, det kommer i løpet av uken, så det er bare å holde seg fast.


Enda et bilde av denne knakanes kjekke jenta. Hun bruker briller på ordentlig altså...neida...joda.

Ø bø

Morgentrynet har laget seg smoothie av tropisk frukt, dessuten spiste jeg knekkebrød og kokt egg til frokost - sunt og bedre liv ftw. Jeg greide å glemme både mobillader og toalettveske på hytta, så jeg kommer til å være au naturel de neste dagene, pytt pytt.

Heimat

Jaja, da var jeg hjemme igjen. Jeg satt faktisk å skrev et blogginnlegg på ferja - ja, de har internett der, men det skulle egentlig bare mangle ettersom et lite pappbeger med kaffi kostet meg 24 kroner, rip off! - men før jeg hadde rukket å skrive mer en tre linjer måtte jeg pakke sammen macen og komme meg ned i bussen igjen.

På bussen så jeg en film som heter Eagle vs. Shark, den var mye søtere enn navnet tilsier. Filmen er fra New Zealand og handler om to raringer (Lily og Jarrod) som blir kjærester. De snakker med morsom og fin New Zealand akksent. Ikke bare var filmen rar og søt, men den forsterket også mitt inntrykk av at New Zealand er et land som har alt; fjell, sjø, frodige skoger og enger. Det er som et land som bare har tatt mange fine ting fra hele verden og blandet dem samen i en salatbolle med litt olivenolje. Nam.

Ellers har jeg toppet meg selv i dag. Etter å ha funnet sjokolade i bhen i dag tidlig (det må vel være det ultimate tegn på en god påskeferie), konstaterte jeg at det var på tide å ende feriens fråtsetilstander og starte et sunt og bedre liv - i morgen altså. For å runde av det hele har jeg spist to Freia påskeegg og en hel sjokoladeappelsin i dag. Igjen, nam, men akkurat nå har jeg bare lyst på brokkoli.

Sjekk ut traileren til Eagle vs. Shark, og til slutt må jeg si at dravle, til tross for et utrolig appetittvekkende utseende og en tiltalende konsistens smakte det litt ekkelt.

Gule stearinlys og slikt

Ja, så er det jammen meg påskeaften i dag. Lammelåret står å godgjør seg i ovnen, ute skinner påskesola og ut av alle skuffer tyter det sjokolade og gule stearinlys. Pappa har nemlig gått til innkjøp av sjokkerende mengder sjokolade og godsaker generelt. Og etter en vannskade som ble forårskaet av jobben hans så endte han opp med 4x30 gule stearinlys! Det er 120 lys! GULE! Hvor ofte får du bruk for gule stearinlys?
Det skal jeg si deg, i påsken. Her skal det tennes lys som bare det med andre ord.

Var foresten på butikken i dag og der kjøpte jeg en is samt en bøtte dravle, etter varme anbefalinger fra Søskenbarnet mitt. Hun beskrev dravle som en spylignende suppe med klumper av prim, dette må jo bare prøves. You had me at "spy".
Isen var ny og het Ice Kiss eller noe sånt. Jeg gir den en helt grei 4er på terningen, ettersom at navnet var passe teit og smaken var passe god. Minus for at jeg spiste den opp alt for fort, men det var kanskje min egen feil.




Jeg som akkurat har løst en krimgåte (det var skiinstruktøren som gjorde det, den syke jævelen).

No livnar det i lundar

Jeg har endelig samlet krefter nok til å karre meg ut av den virtuelle sengen min etter en månederslang bloggedvale. Nå er det på tide å handle.

Bokstavelig talt altså. I morgen er det lørdag og butikken har ikke vært åpen siden onsdag. Jeg er på kanten til å få melkeabstinenser. Men takk og lov for påske uansett, i denne bloggen skal det ikke skrives et vondt ord om påsken.
Så langt har jeg tilbragt ferien på hytta sammen med familie. Jeg har drukket unevnelige mengder kaffi, spist god mat, drukket vin og litt mer kaffi og slasket meg maks. Det eneste konstruktive og bittelitt fornuftige jeg har gjort så langt denne ferien er:
1. lest ferdig boken min (Dance Dance Dance av Haruki Murukai --> anbefales)2. inngått en bloggepakt med Søskenbarnet

Jeg er litt bekymret for punkt 1, ettersom jeg ikke har med meg en bok til og internett er vanvittig ustabilt. Dessuten tenker jeg at jeg ikke er flinkis nok i politikk og jeg har heldagsprøve i politikk etter ferien og læreboka ligger der og føler seg ensom og ikke satt pris på. På den andre siden burde det være ulovlig å lese om norske valgordninger i ferier (det er en styggedom!).

Legger ved et bilde som passer fint inn i denne lammelårete høytiden: